 |
| Tegning i skolen gjennom 120 år - Om utstillingen Historiske Moderne
|
Tegning i skolen gjennom 120 år - 1889 - 2009 |
|||||||||
Tegning i byskolen og landskolen fra 1889 |
|
||||||||
Et tvilsomt fag. Motsetningsfull måldebattTegning ble innført i skolen i 1889. Det ble sett på som et tvilsomt fag. Tegning, håndarbeid og legemsøvelse ble tatt inn i skolen under tvil. Hva skulle målet være? I få fag har retningslinjene for målsetning og metodikk svinget som i tegnefaget I tegnefaget begynte uroen med den kunstpedagogiske bevegelse i 1880-årene. Siden den tid har målsettingsdebatten i tegnefaget vært preget av store motsetninger. Slagord har krysset klinger. ”Øvelse av øye og hånd” har støtt mot ”Fri utfoldelse for følelse og fantasi”. ” (Andreassen, 1961:6) På den ene siden stod objektiv naturlig gjengivelse. På den andre siden nyere metoder som ga mer plass for subjektive elementer, personlig oppfattelse, individualistisk uttrykk og fri følelse av fantasi og følelse.
Tegning i byskolen og landskolen fra 1889
|
|||||||||
 |
 |
Tegnefaget ga lite rom for fri komposisjon, fantasi og fargelære. I stedet ble barna lært opp til å tegne etter modell. (Hodne, 1987:116)
Mye var avhengig av hvilken tegnebok elevene brukte. De hadde gjerne fortegninger eller de hadde prikker som barna skulle streke opp figurer etter. Fortegningene kunne være vakre mønstre og ornamenter som minnet om kunstverk.
 |
 |
De vanligste tegnebøkene var med blanke ark til perspektivtegninger. Læreren satte fram gjenstander som elevene tegnet og skyggela.
Je kjem i hau at lærer´n sætte opp et krus på kateteret, og så fekk vi beskjed om å tegne det. Hain sa at vi måtte ta mål både ta bredden og høgden før å få det riktig. Men vi skjønte omtrent ingen ting. I æille fæill sa lærer´n at jinten hadde fryktelig dårlig auemål ætter at´n hadde sett tegningen våres. (Hodne, 1987:116)
Se bildeserien om å tegne etter.
Gutter og jenter
Det var ulik undervisning for gutter og jenter i 7.klasse. Guttene fikk øvelser i konstruksjonstegning, projeksjonstegning og perspektivtegning, mens jentene fortsatt tegnet etter veggplansjer.
Normalplanen for by- og landsskolen i 1922
Frihåndstegning
Barna skulle nå lære frihåndstegning uten å bruke linjal eller passer. I de første årene fikk barna tegne etter hukommelsen og gjengi gjenstanden slik de husket den. Men fremdeles var målet å utvikle iakttagelsesevnen hos barna og å tegne det de så eller hadde sett.
Kopiering
Fra 4. klasse kopierte barna modeller og fargela dem for å utvikle fargesansen. I 6. og 7. klasse skulle elevene lære perspektivtegning. Det var en modellrekke som barna måtte gjengi to- eller tredimensjonalt. For eksempel gjengivelse av: blomster, skrivebokskifertavle. I 4. klasse kunne motivene være frukt, kniv og grønnsaker, og i 5.klasse flaske, korg og påskelilje.
 |
 |
Se bildeserien om å tegne etter.
Ofte var det forskjellige oppgaver for gutter (hammer, spade, øks, høvel) og jenter (prydting, mønster, blomster).
 |
 |
Se bildeserien om å tegne etter.
Skolelov i 1936 og normalplan i 1939
Indre opplevelser og inntrykk
I 1936 ble tegning også innført som obligatorisk fag i folkeskolen på landet og med normalplan i 1939 ble flere nye oppfatninger av tegnefagets mål og metode lansert. Først og fremst skulle faget fremme evnen til å uttrykke indre opplevelser og inntrykk ved hjelp av form og farge. Undervisningen skulle også fremme barnets naturlige anlegg ved å bruke forskjellige tegnemateriale. Både fritt formede arbeid og tegning etter gjenstander og modeller skulle nyttes.
Fargetegning kunne brukes i forbindelse med andre fag som geografi, naturfag, sløyd og håndarbeid.
Barnets forestillingsverden
Ulike teknikker og materiale ble tatt i bruk. Denne undervisningen tok utgangspunkt i barnet og dets forestillingsverden. Tegningen skulle være et produkt av det åndelige arbeidet til barnet, og det var både sjelelige og kroppslige faktorer som avgjorde formingen.
Formingsfag fra 1959
Tegning ble en del av formingsfaget i 1959. Fra dette året begynte forsøk med 9-årig skole og lik skolegang for by og landsbarn.
Formingsfaget skulle nå omfatte de tidligere fagene håndarbeid, tegning med prydskrift, skriving og sløyd, dessuten en rekke aktiviteter som modellering og keramikk, arbeid i metall, horn, never, smykkearbeid og fotografering.
Gutter og jenter skulle in størst mulig grad ha samme undervisning.
Utvikle skapende krefter
Hovedformålet i formingsundervisningen var å utvikle og kultivere skapende krefter og etisk følsomhet.
Elevene skulle bli kjent med kunst og kunsthåndverk. Det ble understreket at barna måtte få se og oppleve både lokal folkekunst og samtidskunst.
Lov om grunnskolen 1969
Mønsterplan for grunnskolen 1974
I mønsterplanen for grunnskolen i 1974 er det fortsatt et mål å utvikle fantasi, opplevelse og estetisk følsomhet. Gleden ved skapende virksomhet skal stimuleres og bevares og evnene til å gi uttrykk for tanke og fantasi i synlig form skal utvikles. Praktiske ferdigheter skal øves opp og sansen for kvalitet skal styrkes. I tillegg skal forholdene legges til rette for kontakt med kunst og formkultur og interesse for medansvar for utforming av miljøet skal vekkes.
En av de teknikkene som ble brukt i formingsfaget på 1970-tallet var scraperboard.
Se bildeserien om teknikken scraperboard.
Mønsterplanen for grunnskolen 1987
Kunst og håndverk fra 1997
I 1997 inngår tegning i Kunst- og håndverksfaget. Faget skal bidra til å utvikle elevenes evne til å påvirke og prege sine omgivelser og sitt miljø. Målet for faget er omfattende og formulert i fire punkter (L97):
utvikle identitet og forståelse for kulturarven gjennom innsikt i egnen og andres kunst- og formkultur.
utvikle ferdigheter, skaperglede, observasjonsevne og estetisk sans gjennom praktisk skapende arbeid.
utvikle elevenes evner til visuell kommunikasjon gjennom praktisk arbeid med idéutvuikling, problemløsning og symbolhandling
gjennom praktisk arbeid og refleksjon bli oppmerksom på hvordan økologi, miljøvern og vårt estetiske miljø er viktig for vår livskvalitet.
I fagene norsk og kunst- og håndverk skal det aktivt jobbes med tegninger og andre bilder barn lager, og ha et fokus på denne uttrykksformen i sin undervisning. Tegning kan også inngå i andre fag.
Kunnskapsløftet
Utvikling av den kulturelle allmenndannelsen. Estetisk kompetanse: kilde til utvikling på flere nivå – personlig vekst, innflytelse på egne omgivelser og kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv. Faget er delt inn i visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur.
Kompetansemål etter 4., 7. og 10 trinn. Etter 4. trinn er målet blant annet å visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer og bruke enkle funksjoner i digitale billedbehandlingsprogram. I 2007-tegningene uttrykker elevene sine inntrykk i ulike teknikker, også digitalt.
Collage "Meg selv idag"
I ”Meg selv idag” formidler elevene sine oppfatninger og tanker ved hjelp av teknikken collage.
Se bildeserien med collage.
Tegning "Meg selv om 20 år"
I ”Meg selv om 20 år” hører det med et lydspor hvor elevene forteller hvilken mening de la i det de tegnet.
Se bildeserien med tegninger og hør lydopptakene.
Digitale teknikker
I ”digital tegning” stod elevene fritt med hensyn til tema.
Se serien med digitale tegninger.
Litteratur
Andreassen, Hans Jakob, 1961, Debatt om tegneundervisningen. Avhandlinger fra Universitetets pedagogiske forskningsinstitutt, Avhendling nr. 14, J.W.Cappelens Forlag
Dokka, Hans-Jørgen, 1988, En skole gjennom 250 år, NKS forlaget
Hansen, Knut Ingar, 1961, Skolehistorisk oversikt, J.W.Cappelens forlag, 1961
Hertzberg,N, 1898, Opdragelse og undervisning, Grøndahl og Søns forlag, Christiania
Hodne, Ørnulf, 1987, Skolen i gamle dager, Universitetsforlaget, oslo
Hopperstad, Marit Holm, 2005, Alt begynner med en strek, Cappelen Akademisk Forlag
Kunnskapsløftet, Kunst og håndverk, http://www.skolenettet.no/upload/23750/kunst_og_haandverk.pdf
Lærerplanverket for den 10-årige grunnskolen, 1996 (L97)
Normalplan for landsfolkeskolen, 1922, J.M. Steneresens forlag, Kristiania
Normalplan (Mønsterplan) for landsfolkeskolen, 1939, H. Aschehoug, Oslo
Normalplan for byfolkeskolen, 1939, H. Aschehoug, Oslo
Mønsterplan for grunnskolen, 1974, Aschehoug, Oslo